← Brev om dyr

Brev om dyr

Grisen står og hyler

1. november 2026

Han skal ikkje slaktast, men hyler likevel, sa Odd Nordstoga, eller han sang det. Odds lune stemme. Ragnar Hovlands absurde tekst. Trivsel på et tak, og et ubegrunnet grisehyl fra fjøset.

Grisene i dagens intensive svineproduksjon har ikke denne luksusen, å hyle uten grunn. Loven hindrer det. Den sier helt tydelig at “Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.”[1]

Så når grisen står og hyler i gasskammeret, så hyler den av høyeste nødvendighet.

Rent praktisk hyler grisen fordi CO₂-gassen reagerer med fuktigheten på slimhinnene og danner karbonsyre, som aktiverer smertereseptorene. CO₂-nivået i blodet stiger og utløser kraftig pustetrang og pustebesvær. Grisen reagerer med gisping, hodebevegelser og vokalisering før den mister bevisstheten.[3]

I en studie der grisene ble eksponert for 90 prosent CO₂, ble gisping registrert etter gjennomsnittlig 23,5 sekunder, vokalisering etter 26,1 sekunder og begynnende bevissthetstap etter rundt 60 sekunder.[2]

Men om belastningen er unødig, avgjøres ikke av grisens smertereseptorer.

Slakteriene har allerede investert i anlegg som er tilpasset CO₂-bedøving. Alternative bedøvingsmetoder kan kreve ombygging, større arealer, mer utstyr og endrede arbeidsrutiner. Produksjonskapasiteten må opprettholdes. Investeringskostnader og driftsavbrudd må begrenses.[4]

Vi må nesten fortsette å gasse dem.

Infrastrukturen er jo allerede på plass.

Falturiltura.

Kilder