Selfangst – regjeringen vil fjerne statsstøtten

Siste utvikling

19. oktober 2026. Havforskningsinstituttet har svart Saken gjelder dyr om hva forskningen sier om dagens fangst av grønlandssel i Vestisen. Fiskebåt er bedt om å dokumentere hvilken forskning de viser til. [15]

Hva har skjedd?

Begrunnelsen er vedvarende lav lønnsomhet og at færre har deltatt i fangsten av grønlandssel over tid. [1]

I 2025 ble det utbetalt til sammen 1,5 millioner kroner i tilskudd, fordelt mellom ett fartøy og ett mottak. [2]

Hva gjør statsstøtten?

Ordningen er laget for å påvirke både om fartøy drar på fangst og hvor mange sel som blir fanget.

I retningslinjene for 2026 står det at tilskuddet skal bidra til at «størst mulig del av totalkvoten tas». Et fartøy som deltar, kan få et fast grunntilskudd på 250 000 kroner. I tillegg fordeles en del av støtten etter antall fangede dyr. [3]

Staten har også selv vurdert støtten som viktig for om fartøy drar på fangst. I 2024 skrev fiskeri- og havministeren at tilskuddet de siste årene hadde vært avgjørende for at rederier valgte å delta. [4]

Ordningen er dermed innrettet både mot deltakelse i selfangsten og antall dyr som fanges.

Vi kan ikke slå fast hvor mange færre sel som vil bli drept dersom tilskuddet avvikles. Fangsten varierer fra år til år og påvirkes også av andre forhold.

Hva betyr fangsten for fiskebestandene?

Sjøpattedyr spiser fisk. Havforskningsinstituttet skriver at de spiser 11 millioner tonn fisk i året i Nord-Atlanteren. [11] Hvor mye de spiser, sier ikke alene hvor mye mer fisk fiskeriene får hvis fangsten av sjøpattedyr øker.

Havforskningsinstituttet har svart Saken gjelder dyr at studien fra 2026 ikke beregner effekten av dagens fangst av grønlandssel i Vestisen på kommersielle fiskebestander. Studien undersøker biomassen av sjøpattedyr samlet og de viktigste kommersielle fiskeslagene samlet i Norskehavet og Barentshavet. Resultatene kan ikke brukes som en beregning av effekten av dagens norske selfangst. [15] Studien er publisert av Planque og medforfattere. [12]

Instituttet kjenner ikke studier som beregner effekten av dagens fangst av grønlandssel i Vestisen på kommersielle fiskebestander. Studien gir heller ikke støtte for at økt fangst av sjøpattedyr i seg selv vil gi mer fisk tilgjengelig for fiskeriet, gitt realistiske fangstuttak. [15]

Effektestimatene er usikre. Effektene dempes også over tid gjennom kompenserende mekanismer i næringsnettet. [15]

Havforskningsinstituttet tar ikke stilling til statsstøtten og har ikke vurdert Fiskebåts omtale. [15]

Fiskebåt viser til «ny forskning fra Havforskningsinstituttet» og skriver at sjøpattedyr spiser rundt 11 millioner tonn fisk årlig i Nord-Atlanteren. [13] Verken artikkelen fra 14. oktober 2026 eller innspillet datert 13. oktober 2026 navngir studien. [13][14] I innspillet krever Fiskebåt at myndighetene legger til rette for økt beskatning av sjøpattedyr «for å opprettholde en sunn økologisk balanse i havet.» [14] Vi vet ikke om de viser til studien fra 2026.

Saken gjelder dyr har spurt Fiskebåt hvilken forskning de viser til, hva som er grunnlaget for påstanden om økologisk ubalanse, og hvilken dokumentasjon de har for effekten av dagens og økt selfangst. Vi har ikke fått svar. Det betyr ikke at slik dokumentasjon ikke finnes.

Har det vært år uten støtte?

I 2015 ble det ikke gitt tilskudd til selfangst. Ett fartøy dro likevel på fangst i Vestisen. [5]

I 2016 ble det igjen satt av penger til selfangst: to millioner kroner til prosjekter som skulle øke lønnsomheten. [5] I 2017 var det satt av 2,5 millioner kroner til støtteordningen. [6]

Historikken viser at selfangst kan fortsette uten statsstøtten. Den viser også at støtte kan komme tilbake etter å ha vært borte.

Hvor står saken?

Regjeringen la fram forslaget 7. oktober 2026. Stortinget har ikke vedtatt budsjettet ennå. [7]

Denne delen av statsbudsjettet er fordelt til Næringskomiteen. Komiteens budsjetthøring er planlagt 21. og 22. oktober. [7][8]

Etter høringen skal Næringskomiteen behandle denne delen av budsjettet og legge fram sin anbefaling til Stortinget. Til slutt vedtar Stortinget om det skal settes av penger til selfangsttilskuddet i 2027.

Venstre foreslo å fjerne støtten i 2024

I 2024 foreslo Venstre-representantene Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik at subsidiene til selfangst skulle fjernes. Under behandlingen i Stortinget fremmet Venstre og MDG forslaget sammen. [9]

Forslaget fikk 6 stemmer. Næringskomiteens anbefaling om ikke å vedta det fikk 94 stemmer. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og SV sto bak denne anbefalingen. [9]

Nå er det regjeringen som foreslår å avvikle tilskuddet. [1]

Kilder

[1] Statsbudsjettet 2027 – SelfangstnæringenRegjeringens forslag om å avvikle tilskuddet og begrunnelsen for det.

[2] Prop. 1 S (2026–2027), Nærings- og fiskeridepartementetUtbetalingen på 1,5 millioner kroner til ett fartøy og ett mottak i 2025.

[3] Fiskeridirektoratet – Retningslinjer for tilskudd til selfangstnæringen i 2026Formålet med ordningen, grunntilskuddet og tilskuddet som fordeles etter antall fangede dyr.

[4] Fiskeri- og havministerens svar til Næringskomiteen, 24. april 2024Departementets vurdering av hvilken betydning støtten har for om rederier deltar i fangsten.

[5] Prop. 1 S (2016–2017), Nærings- og fiskeridepartementetOm at det ikke ble gitt tilskudd til selfangst i 2015, at ett fartøy likevel dro på fangst, og at det ble satt av to millioner kroner til prosjekter i 2016.

[6] Prop. 1 S (2017–2018), Nærings- og fiskeridepartementetOm 2,5 millioner kroner til ordningen i 2017.

[7] Stortinget – Statsbudsjettet 2027, kapitler fordelt til NæringskomiteenSaksgang og dato for framleggelsen.

[8] Stortinget – Budsjetthøringer høsten 2026Datoene for Næringskomiteens budsjetthøring.

[9] Stortinget – Representantforslag om å fjerne subsidiene til selfangstForslaget fra Venstre, behandlingen i Næringskomiteen og partienes standpunkter. Se også Stortingets votering 19. juni 2024.

[10] Stortinget – NæringskomiteenOversikt over komiteens medlemmer og partier.

[11] Havforskningsinstituttet – omtale av studien fra 2026Offentlig omtale av at sjøpattedyr spiser 11 millioner tonn fisk i året i Nord-Atlanteren. Artikkelen er ikke kilden til svaret om dagens fangst i Vestisen.

[12] Planque m.fl., 2026Studien om biomassen av sjøpattedyr samlet og de viktigste kommersielle fiskeslagene samlet i Norskehavet og Barentshavet.

[13] Fiskebåt – artikkel 14. oktober 2026Fiskebåts omtale av «ny forskning fra Havforskningsinstituttet» og påstanden om 11 millioner tonn fisk. Artikkelen navngir ikke studien.

[14] Fiskebåt – innspill 13. oktober 2026Avsnittet «Predasjon fra sjøpattedyr», inkludert kravet om økt beskatning av sjøpattedyr. Innspillet navngir ikke studien.

[15] E-post fra Havforskningsinstituttet til Saken gjelder dyrSvar fra Geir Rudolfsen og John-André Henden. Svaret er ikke publisert som en nettside. Utdrag: «Vi er ikke kjent med studier som beregner effekten av dagens fangst av grønlandssel i Vestisen på kommersielle fiskebestander.» «Studien til Planque m.fl. gir ikke støtte for at økt fangst av sjøpattedyr i seg selv vil gi mer fisk tilgjengelig for fiskeriet, gitt realistiske fangstuttak.» Instituttet skriver også at studien ikke beregner effekten av dagens fangst av grønlandssel i Vestisen, at effektestimatene er usikre, og at effektene dempes over tid gjennom kompenserende mekanismer i næringsnettet. Instituttet tar ikke stilling til statsstøtten og har ikke vurdert Fiskebåts omtale.