# Saken gjelder dyr — fulltekst for AI-kontroll Generert: 2026-10-23T01:02:55.789Z Kilde: live HTML fra https://sakengjelderdyr.no Bruk denne filen til å kontrollere hva som faktisk står på nettstedet. Ikke rett ut fra eldre tekstutdrag. ## https://sakengjelderdyr.no Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv Se hvilke saker du kan påvirke – og hvordan. Se hva som skal avgjøres, hvor sakene står og når du kan påvirke. Saker vi følger Saker kan flytte mellom statusene når nye påvirkningsmuligheter åpner eller lukker seg. Når prosessen er avsluttet, flyttes saken til arkivet . Kan påvirkes nå Her finner du en konkret handling vi anbefaler nå, og hjelp til å gjennomføre den. Selfangst · Statsstøtte Selfangst – regjeringen vil fjerne statsstøtten Foto: Brian Gratwicke / Wikimedia Commons Kan påvirkes nå Frist 30. oktober 2026 kl. 12.00 Selfangst – regjeringen vil fjerne statsstøtten Regjeringen foreslår å avvikle statsstøtten til selfangst fra 2027. Les saken → Ekorn · Jakt Skal ekorn fortsatt kunne jaktes på? Foto: lifeonwhite / Depositphotos Åpent for innspill Frist 2. november 2026 kl. 10.00 Skal ekorn fortsatt kunne jaktes på? Fire stortingsrepresentanter fra Miljøpartiet De Grønne har foreslått å avvikle ordinær ekornjakt i Norge. Stortinget skal ta stilling til om regjeringen skal bes om å endre jaktreglene. Les saken → Oppdrettsfisk · Fiskevelferd I 2025 døde 54,9 millioner oppdrettslaks i sjøen Foto: alexraths / Depositphotos Åpent for innspill · Frist 31. oktober 2027 I 2025 døde 54,9 millioner oppdrettslaks i sjøen Dødeligheten var 14,2 prosent. Regjeringen vil ned mot 5 prosent, men det er ikke et krav. Nærings- og fiskeridepartementet tar imot skriftlige innspill om hvordan oppdrett skal reguleres. Les saken → Under behandling Vi følger saken videre. Vi anbefaler ingen konkret handling akkurat nå. Seler og harer · Lovforslag Wales vurderer sterkere vern for seler og harer Foto: phalder / Depositphotos Foto: JakubMrocek / Depositphotos Høringen er avsluttet · Avventer videre behandling Wales vurderer sterkere vern for seler og harer Wales vurderer å gjøre det ulovlig å forstyrre seler med vilje eller gjennom hensynsløs atferd. Regjeringen foreslår også å forby avliving og skade på harer fra 1. februar til 30. september, når harene yngler. Les saken → Høner · Burhold Høner ut av bur – når skal forbudet gjelde? Foto: NatalyaA / Depositphotos Høringen er avsluttet · Avventer behandling Høner ut av bur – når skal forbudet gjelde? Forbudet er foreslått fra 2030. Les saken → Hester · Utstyr Mattilsynet vil vite hvordan utstyr og bruk påvirker hesten Foto: lifeonwhite / Depositphotos Høringen er avsluttet · VKM skal vurdere kunnskapsgrunnlaget Mattilsynet vil vite hvordan utstyr og bruk påvirker hesten Innspillet gjelder hva som skal undersøkes. Det ligger ikke et ferdig forslag om forbud. Les saken → Griser · Regelverk Mattilsynet sier at reglene er utdaterte Foto: Tsekhmister / Depositphotos Stortingets vedtak følges fortsatt opp Mattilsynet sier at reglene er utdaterte I oktober 2026 opplyser regjeringen at vedtak 563 fortsatt skal følges opp, uten en konkret tidsplan. Les saken → Brev om dyr Et brev sier hva saken betyr for dyret Politiske saker får konsekvenser for dyr. Brevene sier hva en sak betyr for dyret, hva vi mener, og hva du kan gjøre. Få Brev om dyr ↗ Hva er egenverdien verdt? 13. oktober 2026 Verdien er lovfestet. Livet er til min disposisjon. Les brevet → Jeg så såret. Jeg så ikke smerten. 8. oktober 2026 Jeg har sett bilder av oppdrettsfisk med åpne sår og ødelagte munner i årevis. Jeg har ikke reagert særlig sterkt. Hadde det vært en hund, tror jeg bildene ville blitt værende hos meg på en annen måte. Les brevet → Grisen venter på nye regler 25. september 2026 Reglene er over tjue år gamle. Stortinget har bedt om at de endres. Det er grisene som venter. Les brevet → Det var vanskelig å finne ut når man kan påvirke Målet er å bidra til at dyr får bedre liv. Jørund Moltubakk syntes det var vanskelig å finne ut når og hvordan en kan påvirke, og startet dette private initiativet for at veien skulle bli lettere for andre. Siden tar dyrenes parti. Vi skiller mellom det kildene dokumenterer, det myndighetene foreslår, og det vi selv mener bør endres. Forslag til hva du kan gjøre er veiledning, ikke en garanti for gjennomslag. Kildene står synlig, slik at du kan sjekke dem selv. Siden følger ikke alle politiske saker som angår dyr. Vil du se bredere, finnes Regjeringens oversikt over høringer , Mattilsynets høringer og regelverksprosesser , Fiskeridirektoratet og Stortinget.no . Kontakt Fant du en feil, eller har du innspill til innholdet? Send e-post til kontakt@sakengjelderdyr.no Kopier Kopiert Kunne ikke kopiere . Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 --- ## https://sakengjelderdyr.no/saker Saker | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv Saker Hva som skjer nå, og om det finnes en påvirkningsmulighet. Saker kan flytte mellom statusene når nye påvirkningsmuligheter åpner eller lukker seg. Når prosessen er avsluttet, flyttes saken til arkivet . Kan påvirkes nå Her finner du en konkret handling vi anbefaler nå, og hjelp til å gjennomføre den. Selfangst · Statsstøtte Selfangst – regjeringen vil fjerne statsstøtten Foto: Brian Gratwicke / Wikimedia Commons Kan påvirkes nå Frist 30. oktober 2026 kl. 12.00 Selfangst – regjeringen vil fjerne statsstøtten Regjeringen foreslår å avvikle statsstøtten til selfangst fra 2027. Les saken → Ekorn · Jakt Skal ekorn fortsatt kunne jaktes på? Foto: lifeonwhite / Depositphotos Åpent for innspill Frist 2. november 2026 kl. 10.00 Skal ekorn fortsatt kunne jaktes på? Fire stortingsrepresentanter fra Miljøpartiet De Grønne har foreslått å avvikle ordinær ekornjakt i Norge. Stortinget skal ta stilling til om regjeringen skal bes om å endre jaktreglene. Les saken → Oppdrettsfisk · Fiskevelferd I 2025 døde 54,9 millioner oppdrettslaks i sjøen Foto: alexraths / Depositphotos Åpent for innspill · Frist 31. oktober 2027 I 2025 døde 54,9 millioner oppdrettslaks i sjøen Dødeligheten var 14,2 prosent. Regjeringen vil ned mot 5 prosent, men det er ikke et krav. Nærings- og fiskeridepartementet tar imot skriftlige innspill om hvordan oppdrett skal reguleres. Les saken → Under behandling Vi følger saken videre. Vi anbefaler ingen konkret handling akkurat nå. Seler og harer · Lovforslag Wales vurderer sterkere vern for seler og harer Foto: phalder / Depositphotos Foto: JakubMrocek / Depositphotos Høringen er avsluttet · Avventer videre behandling Wales vurderer sterkere vern for seler og harer Wales vurderer å gjøre det ulovlig å forstyrre seler med vilje eller gjennom hensynsløs atferd. Regjeringen foreslår også å forby avliving og skade på harer fra 1. februar til 30. september, når harene yngler. Les saken → Høner · Burhold Høner ut av bur – når skal forbudet gjelde? Foto: NatalyaA / Depositphotos Høringen er avsluttet · Avventer behandling Høner ut av bur – når skal forbudet gjelde? Forbudet er foreslått fra 2030. Les saken → Hester · Utstyr Mattilsynet vil vite hvordan utstyr og bruk påvirker hesten Foto: lifeonwhite / Depositphotos Høringen er avsluttet · VKM skal vurdere kunnskapsgrunnlaget Mattilsynet vil vite hvordan utstyr og bruk påvirker hesten Innspillet gjelder hva som skal undersøkes. Det ligger ikke et ferdig forslag om forbud. Les saken → Griser · Regelverk Mattilsynet sier at reglene er utdaterte Foto: Tsekhmister / Depositphotos Stortingets vedtak følges fortsatt opp Mattilsynet sier at reglene er utdaterte I oktober 2026 opplyser regjeringen at vedtak 563 fortsatt skal følges opp, uten en konkret tidsplan. Les saken → Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/arkiv Arkiv | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Til saker Arkiv Saker vi har fulgt, etter at prosessen er avsluttet. Hva som skjedde med saken Arkivet er sakshistorikken vår. En sak legges her når den har vært aktiv hos oss, og den offentlige prosessen vi fulgte, er avsluttet. Da kan en gå tilbake og se hva vi fulgte, hvilke påvirkningsmuligheter som fantes, hva som skjedde videre, og hva resultatet ble. En avsluttet prosess vi ikke selv har fulgt, blir ikke lagt inn i ettertid. En arkivert sak blir liggende. Kommer et tilsvarende spørsmål opp igjen, blir det en ny sak. Den kan lenke til den arkiverte saken som historikk. Selfangst · Statsbudsjettet 2027 Tilskudd til selfangst i statsbudsjettet 2027 Tilskuddet i statsbudsjettet 2026 er besluttet. Saken gjelder hva regjeringen foreslår for 2027. Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/pavirk Høring og e-post er ikke samme handling | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Til forsiden Veiledning Høring og e-post er ikke samme handling Finn ut hva som kan endres nå. Så velger du handlingen som hører til den situasjonen. Fire situasjoner. Fire handlinger. Send høringsinnspill I en høring sender du et høringsinnspill. Høringen kan gjelde et ferdig forslag, en utredning eller et annet spørsmål myndighetene ber om innspill til. Når det ikke ligger en høring, er handlingen å gi innspill. Be om politisk handling Når et problem er kjent, men ingen relevant politiker har tatt initiativ til endring, kan du be en representant løfte saken. Utfordre et standpunkt Når et parti har sagt nei til en endring, kan du undersøke hvorfor og spørre om partiet fortsatt mener det samme. Still et kort spørsmål som tar utgangspunkt i begrunnelsen deres. Skriv til den som har ansvar for saken når det er kjent, ellers til en representant i komiteen som behandler saken. Be om oppfølging av vedtak Når Stortinget allerede har vedtatt noe, men oppfølgingen mangler, kan du spørre ansvarlige myndigheter eller politikere hva som er gjort og når resten skal gjennomføres. Hvor sakene står Hvilke saker som kan påvirkes nå, og hvilke som er under behandling, står i oversikten over sakene . Der oppdateres statusen når en frist eller en behandling endrer seg. Mer om å velge og kontakte en representant: Kontakt en stortingsrepresentant . Et svar er ikke en plikt Du kan likevel gjøre saken synlig En vanlig henvendelse til en stortingsrepresentant innebærer ikke en generell plikt til å svare. Likevel kan henvendelsen gjøre representanten eller partiet oppmerksom på saken og gi deg informasjon om hvordan de begrunner standpunktet sitt. E-posten blir ikke automatisk en journalpost En vanlig e-post til en stortingsrepresentant blir ikke automatisk en offentlig journalpost. Post som går direkte til og fra representanter og partigrupper, er unntatt fra Stortingets regler om dokumentinnsyn. Det er ikke et løfte om at e-posten er fortrolig. Stortinget — kontaktskjema (dokumentoffentlighet) Se også postjournal og innsyn og Stortingets regler om dokumentinnsyn . Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/pavirk/stortingsrepresentant Én e-post endrer ikke reglene | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Slik kan du påvirke Slik kan du påvirke Én e-post endrer ikke reglene Den kan gjøre saken synlig, hvis den går til noen som kan løfte den. Velg etter rolle, ikke etter hvem som virker mest enig. Representanten kan spørre, foreslå og sitte i komiteen Én stortingsrepresentant kan ikke endre regler for dyrehold alene. Representanten kan hente fram informasjon, sette saken på dagsordenen og foreslå vedtak i Stortinget. Spørsmål til statsråden — den ministeren som har ansvar for saken. Egnet for å få fram status. Skriftlige spørsmål er korte; statsråden skal normalt svare innen seks hverdager. Spørsmål og svar publiseres. Stortinget om spørsmål Representantforslag — et forslag fra en eller flere representanter om hva Stortinget skal bestemme. Det behandles først i en fagkomité, gruppen av representanter med ansvar for saksfeltet, og deretter i Stortinget. Om representantforslag Arbeid i fagkomiteer — der mange saker forberedes. Å kontakte noen i den komiteen som har saken, er ofte mer treffsikkert. Om komitéarbeid Kort sagt: spørsmål for informasjon; forslag og komitéarbeid for politisk endring. Ingen av delene garanterer gjennomslag. Velg etter sak og makt. Ikke etter enighet. Noen er aktuelle fordi de allerede har fulgt opp kravet. Andre fordi de har en relevant maktposisjon — for eksempel i fagkomiteen — og kan påvirkes. Begge deler kan være gode grunner. Fagkomité. Medlemmer i komiteen som behandler saken har ofte mer direkte innflytelse på utfallet. Dokumentert engasjement. Spørsmål, forslag eller merknader om saken gir en konkret inngang. Rolle. Leder, nestleder eller talsrolle kan gi mer innflytelse — uten at det betyr enighet. Lokal tilknytning. Kan gjøre henvendelsen mer personlig, men er ikke nødvendig for å bli hørt. På sakssidene foreslår vi personer når vi har kildebelagte begrunnelser. For landbruk og mat er det for eksempel Næringskomiteen . Ellers: alle representanter · e-postadresser . Kort sak. Én kilde. Én ting du ber om. Kort hva saken gjelder. Én eller to kilder (vedtak, høring, spørsmål). Én konkret ting du ber om — for eksempel at representanten spør statsråden om status og tidsplan. Skriv det du selv står inne for. Nettstedet sender ingen e-post for deg. Noter hvem du skrev til Noter hvem du skrev til, og når. Takk for svar, og følg eventuelt opp én gang hvis noe er uavklart. På stortinget.no kan du følge representantens spørsmål og forslag videre. Sakene viser hvem du kan skrive til Når det finnes en kildebelagt grunn til å foreslå en mottaker, står det på sakssiden. Oversikten over hvilke saker som er aktuelle, ligger på sakene . Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/saker/honer Høner ut av bur – når skal forbudet gjelde? | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Til forsiden Høner · Burhold Høringen er avsluttet · Avventer behandling Høner ut av bur – når skal forbudet gjelde? Forbudet er foreslått fra 2030. Illustrasjon basert på foto: NatalyaA / Depositphotos . Bakgrunn fjernet; farger og raster bearbeidet; forskjøvet fargelag lagt til. Høringen er avsluttet Fristen for å sende innspill var 1. oktober 2026. Mattilsynet skal nå gå gjennom høringssvarene før det videre arbeidet med forskriften. Forslaget er at hold av høner i innredede bur skal bli forbudt fra 1. januar 2030. Vi følger saken videre og oppdaterer siden når det kommer en ny avgjørelse eller utvikling. Del saken Innredede bur er fortsatt lov De gamle, bare burene er allerede forbudt. Forslaget gjelder også innredede bur — bur med litt ekstra utstyr inni, som fortsatt er lov i dag. Det foreslås to trinn: Når den nye forskriften trer i kraft: Det blir forbudt å etablere nye verpehønebesetninger med bur eller sette inn nye innredede bur i eksisterende besetninger. Eksisterende besetninger kan fortsatt bruke burene de allerede har i overgangsperioden. Fra 1. januar 2030 : Det blir forbudt å holde verpehøns i innredede bur. Dette er forslaget som var på høring. Datoene er ikke et ferdig vedtak. Mattilsynets høringsside De to avsnittene under høringsfristen. Hønene trenger plass, strø og noe å undersøke Høner trenger plass til å bevege seg og mulighet til blant annet å undersøke omgivelsene, søke etter mat og stelle fjærdrakten. Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) anbefaler systemer uten bur, med lett tilgjengelige opphøyde plattformer, tørt og løst strø, og tilgang til overbygd veranda. EFSA, «Welfare of laying hens on farm» (2023) Abstract. Anbefalingen er gjengitt på norsk her; originalen er på engelsk. Burfrie systemer krever også god utforming og drift. Et burforbud løser ikke alene problemer som skade, fjærhakking og for høy dyretetthet. 2030 er den foreslåtte sluttdatoen. Saken gjelder dyr støtter et forbud og mener overgangen bør gjennomføres så raskt som mulig av hensyn til hønene. Dette er vårt standpunkt. Vi mener alle former for burhold av verpehøns bør forbys, at sluttdatoen bør være tidligere enn 2030, og at hønenes velferd i overgangsperioden bør veie tungt. Saksgang 16. juli 2026 Sendt på høring Forslaget ble sendt på høring. 1. oktober 2026 Høringsfrist Frist for å sende høringsinnspill. Etter høringen Videre behandling Vi oppdaterer saken når det foreligger dokumentert informasjon om videre behandling eller vedtak. Sist kontrollert: 2. oktober 2026 . Kilder Mattilsynets høringsside ↗ De to avsnittene under høringsfristen om forbudets trinn og datoer. Høringstjenesten ↗ Der høringsinnspillene ble sendt. EFSA: Welfare of laying hens on farm (2023) ↗ Anbefalinger om systemer uten bur og utforming av burfrie systemer (engelsk originaltekst). Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/saker/hester Mattilsynet vil vite hvordan utstyr og bruk påvirker hesten | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Til forsiden Hester · Utstyr Høringen er avsluttet · VKM skal vurdere kunnskapsgrunnlaget Mattilsynet vil vite hvordan utstyr og bruk påvirker hesten Innspillet gjelder hva som skal undersøkes. Det ligger ikke et ferdig forslag om forbud. Illustrasjon basert på foto: lifeonwhite / Depositphotos . Bakgrunn fjernet; farger og raster bearbeidet; forskjøvet fargelag lagt til. Høringen er avsluttet Fristen for å sende innspill var 1. oktober 2026. Innspillene gjaldt hva VKM skal undersøke når de vurderer hvordan utstyr og bruk av utstyr påvirker hestevelferden. VKM skal nå arbeide videre med vurderingen. Rapporten skal brukes i Mattilsynets videre arbeid med mulige tiltak eller regelverksendringer. Vi følger saken videre og oppdaterer siden når det kommer nytt. Del saken Bitt, nesereim, sporer. Mattilsynet vil ha kunnskap om hvordan utstyr, og måten det brukes på, kan påvirke hesters velferd. Det gjelder blant annet bitt, bittløse hodelag, nesereimer, sporer, tungestropp og utstyr som begrenser hestens bevegelser. Også tilpasning og bruk skal vurderes. Det er ikke et ferdig forslag om hvilke typer utstyr som skal forbys. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM, om vurderingen. VKM skal se på risikoen for nedsatt velferd på kort og lang sikt. Rapporten skal brukes når Mattilsynet senere utreder mulige forbud og andre endringer i reglene. Mattilsynets høringsside Innledningen og listen over utstyr. Vi mener vurderingen bør fange opp hestenes opplevelse — smerte, ubehag, frykt og begrenset bevegelse — både ved anbefalt bruk og ved feilbruk, også når skadene ikke synes utenpå. Hva mener vi bør undersøkes? Mattilsynet ber allerede VKM om dette. VKM skal vurdere hvordan utstyr og bruk påvirker risiko for nedsatt velferd, på kort og på lang sikt. Der det er aktuelt, skal vurderingen ta med utforming, materiale, tilpasning, brukstid og bruksområde. Mattilsynets høringsside De to punktene Mattilsynet ber VKM gjøre, og setningen rett etter. Bestillingen åpner for mer. Utstyrslisten er eksempler. De skal ikke begrense utvalget. VKM kan ta med annet utstyr som identifiseres, når kunnskapsgrunnlaget tilsier at det kan ha betydning for hestens velferd. Mattilsynets høringsside Avsnittet rett etter utstyrslisten. Bruk av pisk. I galopp ga piskeslag synlig inntrykk i huden i 83 prosent av slagene, og den upolstrede delen traff i 64 prosent. I seteregionen er det ytre hudlaget som kan registrere smerte, like tykt og like tett innervert hos hest og menneske. Det tykkere laget under er ikke beskrevet som vern mot den smerten. Studiene gjelder pisk i galopp og hud i seteregionen. Saken gjelder dyr mener at bruk av pisk bør være med i vurderingen. McGreevy m.fl., PLOS ONE (2012) Synlig inntrykk i 83 prosent av slagene, upolstret treff i 64 prosent. Tong m.fl., Animals (2020) Hud og nervetråder i seteregionen hos hest og menneske. Jørund Moltubakk har sendt inn som privatperson. Les innspillet på Mattilsynets høringsside . Den er ikke sendt på vegne av nettstedet. Så kommer vurderingen. Forbudet kommer ikke nå. 16. september 2026 Publisert for innspill Bestillingen ble publisert for innspill. 1. oktober 2026 Frist for innspill Frist for å si hva som bør undersøkes. Etter fristen Videre arbeid Vi oppdaterer saken når det foreligger dokumentert informasjon om bestillingen, utredningen eller videre regelverksarbeid. Sist kontrollert: 2. oktober 2026 . Kilder Mattilsynets høringsside ↗ Innledningen, utstyrslisten og avsnittet om at eksemplene ikke begrenser utvalget. Høringstjenesten ↗ Der innspillene om hva som bør undersøkes ble sendt. Innspill fra Jørund Moltubakk ↗ Innsendt som privatperson, ikke på vegne av nettstedet. Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/saker/oppdrettsfisk I 2025 døde 54,9 millioner oppdrettslaks i sjøen | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Til forsiden Oppdrettsfisk · Fiskevelferd Gi innspill · Frist 31. oktober 2027 I 2025 døde 54,9 millioner oppdrettslaks i sjøen 14,2 prosent i 2025. Ned fra 15,4 i 2024 og 16,7 i 2023. [ 2 ] Dette kan du gjøre ↓ Nærings- og fiskeridepartementet tar imot skriftlige innspill om hvordan oppdrett skal reguleres. Departementet opplyser at prosessen er åpen, og at de ønsker klare og begrunnede innspill. Den oppgitte svarfristen er 31. oktober 2027, men departementet presiserer at den ikke er absolutt. [ 1 ] Illustrasjon basert på foto: alexraths / Depositphotos . Bakgrunn fjernet; farger og raster bearbeidet; forskjøvet fargelag lagt til. Målet om 5 prosent er ikke et krav Regjeringen har satt en målsetting om å få dødeligheten ned mot 5 prosent for alle fiskearter i akvakultur. Stortinget har bedt regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsettingen. Regjeringen har samtidig presisert at 5 prosent ikke skal innføres som et krav i regelverket. [ 4 , 5 ] Avgiften på tapt fisk er forsinket Regjeringen har varslet en avgift på oppdrettsfisk som dør eller går tapt. Hensikten er å gjøre det mer lønnsomt for oppdretterne å forebygge fiskedød. [ 6 ] I statsbudsjettet for 2026 tok regjeringen sikte på at avgiften kunne innføres fra 1. januar 2027. I budsjettforslaget for 2027 opplyser regjeringen at utredningen tar lengre tid. Avgiften blir ikke innført fra denne datoen, og det er ikke oppgitt noen ny tidsplan. [ 6 , 7 ] Stortinget har bedt regjeringen arbeide med tiltak for å redusere dødeligheten mot fem prosent. Avgiften er ett av virkemidlene regjeringen har pekt på. [ 8 , 9 ] Det er foreløpig uklart når avgiften kan innføres, og hvordan forsinkelsen vil påvirke arbeidet med å redusere fiskedødeligheten. [ 7 ] Dette kan du gjøre Send innspill til departementet Du kan be departementet konkretisere hvordan målet om lavere dødelighet skal følges opp. Her er et utgangspunkt du kan tilpasse: Utkast Til Nærings- og fiskeridepartementet Innspill til oppfølgingen av havbruksmeldingen (Meld. St. 24 (2024–2025)) Jeg ønsker at den videre reguleringen av oppdrett stiller tydelige krav til å forebygge sykdom, skader og høy dødelighet. Jeg ber departementet konkretisere hvilke tiltak som skal gjennomføres, når de skal innføres, og hvordan myndighetene vil følge opp dersom dødeligheten forblir høy. Oppfølgingen bør også undersøke sykdom, skader og andre belastninger hos fisken som overlever. Lavere dødelighet alene er ikke tilstrekkelig som mål på god fiskevelferd. Kopier utkast Tilpass teksten, og ta bare med det du selv står for. Send innspill → Innspillet går til Nærings- og fiskeridepartementet via den digitale postkassen på regjeringen.no. Del saken Fristen 31. oktober 2027 er ikke absolutt 2024–2025 Havbruksmeldingen Regjeringen la frem Meld. St. 24 (2024–2025) om fremtidens havbruk. [ 3 ] Våren 2026 Innspillsmøter Departementet holdt åpne innspillsmøter om fremtidens regulering. 7. oktober 2026 Avgiften på tapt fisk er forsinket Regjeringen opplyser i budsjettforslaget for 2027 at utredningen tar lengre tid, og at avgiften ikke blir innført 1. januar 2027. Ingen ny dato er oppgitt. [ 7 ] Åpen · Frist 31. oktober 2027 Skriftlige innspill Alle kan sende innspill. Fristen er ikke absolutt, ifølge departementet. [ 1 ] Sist kontrollert: 8. oktober 2026 . Kilder [1] Innspill til oppfølgingen av havbruksmeldingen ↗ Nærings- og fiskeridepartementet. Status åpen; svarfrist 31. oktober 2027 (ikke absolutt). [2] Veterinærinstituttet — Dødelighet i lakseoppdrett i 2025 ↗ 54,9 millioner døde laks i sjøfasen; beregnet dødelighet 14,2 % (nedgang fra 15,4 % i 2024 og 16,7 % i 2023). Veterinærinstituttet oppgir 54,9 millioner i tabell 2.4.1 og i nyhetsomtalene 5. februar og 11. mars 2026. Sammendraget og brødteksten i Fiskehelserapporten 2025 oppgir 54,8 millioner for samme kategori. Avviket er ikke forklart i rapporten. Her bruker vi tabellens tall. [3] Meld. St. 24 (2024–2025) — Havbruksmeldingen ↗ [4] Meld. St. 8 (2024–2025) — Dyrevelferd ↗ Delen «Overordnet målsetting». [5] Meld. St. 4 (2025–2026) — Anmodnings- og utredningsvedtak ↗ Vedtak nr. 1052, 12. juni 2025. [6] Prop. 1 LS (2025–2026) ↗ Kapittel 26 «Avgift på tapt fisk». [7] Prop. 1 LS (2026–2027) ↗ Omtalen av avgift på tapt fisk. [8] Stortingets vedtak 1052 (2024–2025) ↗ «Fremtidens havbruk». [9] Prop. 1 S (2026–2027), Nærings- og fiskeridepartementet ↗ «Tiltak for dødelighet under 5 prosent i akvakultur». Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/saker/griser Mattilsynet sier at reglene er utdaterte | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Til forsiden Griser · Regelverk Stortingets vedtak følges fortsatt opp Mattilsynet sier at reglene er utdaterte Grisene holdes etter minimumsregler som ikke lenger er i tråd med oppdatert kunnskap. Stortinget har bedt om bedre regler. I oktober 2026 opplyser regjeringen at den vil komme tilbake til Stortinget, uten en konkret tidsplan. Siste utvikling 7. oktober 2026. I Prop. 1 S (2026–2027) skriver Landbruks- og matdepartementet at regjeringen vil følge opp vedtak 563 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Rapporteringen gir ingen konkret tidsplan for den brede forskriftsendringen. Departementet avslutter rapporteringen om vedtak 564 og 565, som gjelder fødebinger og fiksering. Der står det at forskriftsendringene har vært på høring og er forventet fastsatt i 2026. Avsluttet rapportering er ikke det samme som at endringene har trådt i kraft. De to vedtakene er heller ikke hele oppfølgingen av vedtak 563. Prop. 1 S (2026–2027), Landbruks- og matdepartementet Punkt 3.2, under «Oppfølging av oppmodings- og utgreiingsvedtak». Offentliggjort 7. oktober 2026. Illustrasjon basert på foto: Tsekhmister / Depositphotos . Bakgrunn fjernet; farger og raster bearbeidet; forskjøvet fargelag lagt til. Det gjelder plass, liggeunderlag og mulighet til å utfolde seg Mattilsynet knytter Stortingets avgjørelse særlig til plass, liggeunderlag og mulighet til å utfolde seg: «Forskriften om hold av svin er over tjue år gammel og inneholder minimumsregler om levemiljø som ikke lenger er i tråd med oppdatert kunnskap om dyrevelferd. Stortinget behandlet meldingen om dyrevelferd i 2025 og bestemte da at dyras atferdsbehov skal ivaretas i større grad i framtidens driftssystemer. Dette gjelder særlig grisenes behov for plass, liggeunderlag og muligheter for å utfolde seg.» Mattilsynets veileder om hold av griser , punkt 11.2 Under «Planlegg godt hvis du skal bygge nytt fjøs eller ominnrede fjøset». Åpne veilederen og søk etter den overskriften — direkte kapittellenker lander ofte feil. Landbruks- og matministeren svarte 17. mars 2026 at regjeringen utreder hvilket nivå av velferdsforbedringer som er praktisk, økonomisk og formålstjenlig i slaktegrisproduksjonen. Svaret gir ikke en konkret tidsplan for de bredere endringene. Une Bastholms spørsmål og statsrådens svar Dokument 15:1906 (2025–2026). Besvart 17. mars 2026. Ingen konkret tidsplan er dokumentert 8. april 2025 Arbeiderpartiet varsler støtte i debatten I stortingsdebatten sa Rune Støstad at Arbeiderpartiet støtter behovet for økt areal, mykt underlag og mer miljøberikelse for griser. Han la til at tiltakene må være kunnskapsbaserte og gjennomførbare, og at utredningen måtte komme raskt, uten å gå på bekostning av dyrehelse. I en stemmeforklaring støttet Arbeiderpartiet forslag nr. 13, om å be regjeringen snarest gjennomgå og endre forskrift om hold av svin. Vedtak 563, fattet 10. april 2025, har den samme innledningen. Stortingsdebatten 8. april 2025 ↗ Innlegg kl. 15.36. Vedtak 563 ↗ Vedtatt 10. april 2025. Samme innledning som forslag nr. 13. Vedtak 563 Stortinget ber om endring av regelverket Stortinget ber regjeringen endre forskriften med formål om økte krav til areal, krav til mykt underlag og bedre miljøberikelse, og strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller ved nybygg. Vedtak 563 (sak 101263) ↗ 17. mars 2026 Statsråden svarer på skriftlig spørsmål Landbruks- og matministeren svarer Une Bastholm om oppfølging av vedtak 382 og 563. Statsråden opplyser at regjeringen arbeider med å utrede hvilket nivå av velferdsforbedringer som er praktisk, økonomisk og formålstjenlig i slaktegrisproduksjonen. Svaret gir ikke en konkret tidsplan for den brede forskriftsendringen. Skriftlig spørsmål qnid 116157 ↗ Innlevert 9. mars 2026, besvart 17. mars 2026. 24. mars – 19. juni 2026 Smal høring om fødebinger Mattilsynet gjennomførte en egen høring om fødebinger og fiksering. Fristen utløp 19. juni 2026. Dette er egne tiltak (vedtak 564 og 565), ikke hele oppfølgingen av vedtak 563. Høringen om fødebinger ↗ 11. juni 2026 SV, Rødt og MDG ber om høyere prioritet I Innst. 452 S (2025–2026) merket medlemmene fra SV, Rødt og MDG seg at departementets bestilling til Mattilsynet 20. juni 2025 omtalte vedtak 564 og 565, men ikke de bredere føringene i vedtak 563 om areal, mykt underlag og miljøberikelse. De henstilte til regjeringen om høyere prioritet for oppfølgingen av vedtakene om hold av svin. Innst. 452 S (2025–2026), avsnittet om svin ↗ Avgitt 11. juni 2026. Merknad fra SV, Rødt og MDG. 7. oktober 2026 Regjeringen rapporterer uten tidsplan I Prop. 1 S (2026–2027) skriver Landbruks- og matdepartementet at regjeringen vil følge opp vedtak 563 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Rapporteringen gir ingen dato for høring, fastsettelse eller ikrafttredelse av den brede forskriftsendringen. Departementet avslutter rapporteringen om vedtak 564 og 565. Der står det at forskriftsendringene om fødebinger og fiksering har vært på høring og er forventet fastsatt i 2026. Avsluttet rapportering er ikke det samme som at endringene har trådt i kraft, og de to vedtakene er ikke hele oppfølgingen av vedtak 563. Prop. 1 S (2026–2027), Landbruks- og matdepartementet ↗ Punkt 3.2. Offentliggjort 7. oktober 2026. Vedtak 563 følges opp videre. Rapporteringen om vedtak 564 og 565 avsluttes. Hvem kan følge opp vedtaket? Regjeringen har ansvaret for å gjennomføre forskriftsendringene. Stortingsrepresentanter kan etterspørre fremdrift og kontrollere regjeringens oppfølging. Del saken Sist kontrollert: 26. september 2026 . Departementet har avsluttet rapporteringen om vedtak 564 og 565. Forskriftsendringene var forventet fastsatt i 2026. Denne siden gjelder den bredere oppfølgingen av vedtak 563. Les siste brev : « Grisen venter på nye regler » Kilder Mattilsynets veileder om hold av griser ↗ Punkt 11.2, under «Planlegg godt hvis du skal bygge nytt fjøs eller ominnrede fjøset». Vedtak 563, 564 og 565 ↗ Une Bastholms spørsmål og statsrådens svar ↗ Offentlig skriftlig spørsmål (qnid 116157). Stortingsdebatten 8. april 2025 ↗ Rune Støstads innlegg kl. 15.36. Innst. 452 S (2025–2026) ↗ Avsnittet om svin. Avgitt 11. juni 2026. Merknad fra SV, Rødt og MDG. Prop. 1 S (2026–2027), Landbruks- og matdepartementet ↗ Punkt 3.2. Rapportering 7. oktober 2026 om vedtak 563, 564 og 565. Høringen om fødebinger ↗ Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/saker/selfangst Tilskudd til selfangst i statsbudsjettet 2027 | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Til forsiden Oppdatering 7. oktober 2026: Regjeringen foreslår nå å avvikle statsstøtten til selfangst fra 2027. Se den nye saken → Selfangst · Statsbudsjettet 2027 Tilskudd til selfangst i statsbudsjettet 2027 Tilskuddet i statsbudsjettet 2026 er besluttet. Saken gjelder hva regjeringen foreslår for 2027. Vi følger forslaget for 2027 Det finnes tilskudd til selfangst i statsbudsjettet 2026. Saken gjelder dyr følger nå hva regjeringen foreslår for 2027. I 2026 er det avsatt inntil 1,5 millioner kroner Tallene under viser tilskuddet slik det står i statsbudsjettet 2026. Fiskeridirektoratet opplyser at det i 2026 er avsatt inntil 1,5 millioner kroner i tilskudd til rederier og mottak. Målet er at fartøy- og mottakssiden skal kunne skape størst mulig verdier basert på råstoff fra sel. Fartøy som mottar tilskudd må gjennomføre minst 35 fangstdøgn. Norske fartøy med tillatelse kan i 2026 fange inntil 8 935 grønlandssel i Vesterisen. Diende unger er fredet. Fiskeridirektoratet — Deltakelse i selfangst 2026 Hovedkilde for dagens tilskuddsordning (publisert 13. februar 2026). Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2026 § 3 (totalkvoter) og § 5 (forbud mot fangst av diende unger). Inntil 1,5 mill. kr i statsstøtte i 2026 Inntil 8 935 grønlandssel De som sto bak at forslaget ikke skulle vedtas I 2024 stilte Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og SV seg bak at forslaget om å fjerne støtten ikke skulle vedtas. Her er det som er dokumentert om begrunnelsene. Høyre Høyres begrunnelse i 2024 Høyre viste i 2024 til at tilskuddene trolig ikke hadde skapt økt lønnsomhet i næringen over tid. Partiet ville likevel avvente regjeringens varslede vurdering av om tilskuddet burde videreføres. Tilskuddet eksisterer fortsatt i 2026. Stortingsdebatten 19. juni 2024 — Olve Grotle (H) Hovedinnlegg: avvente statsrådens vurdering; tilskuddene trolig ikke skapt økt lønnsomhet over tid. Fiskeridirektoratet — Deltakelse i selfangst 2026 Dokumenterer at tilskuddet fortsatt finnes. Senterpartiet Senterpartiet i 2026 Senterpartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2026 å øke tilskuddet til selfangst. I behandlingen i 2024 viste komiteen til departementets vurdering om at interessen for fangsten og selprodukter hadde gått ned, og at tilskuddet hadde vært avgjørende for at rederier valgte å dra på fangst. Det var departementets vurdering, ikke en begrunnelse Senterpartiet selv formulerte. Innst. 423 S (2023–2024) Avsnittet «Komiteens merknader»: komiteen viser til departementets vurdering om nedadgående interesse for fangsten og selprodukter, og at tilskuddet hadde vært avgjørende for at rederier valgte å dra på fangst. Senterpartiets alternative statsbudsjett 2026 Tabell under fiskeri: «Styrkje føringstilskotet og auke tilskotet til selfangst». Sosialistisk Venstreparti SVs begrunnelse i 2024 SV argumenterte i 2024 for fortsatt selfangst og viste til forskningsbasert fangst, bærekraftige bestander og at fangsten var dyrevelferdsmessig forsvarlig. Partiet viste også til at fjerning av subsidien kunne innebære at næringen ble bygget ned. Stortingsdebatten 19. juni 2024 — Torgeir Knag Fylkesnes (SV) Hovedinnlegg: forskningsbasert, bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig fangst; fjerning av subsidie som effektiv nedbygging dersom næringen mangler økonomi. Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet i 2024 Arbeiderpartiet var i 2024 blant partiene som sto bak næringskomiteens tilråding om at forslaget om å fjerne subsidiene til selfangst ikke skulle vedtas. Tilskuddet ble senere videreført og eksisterer fortsatt i 2026. Innst. 423 S (2023–2024) Avsnittet «Komiteens tilråding»: tilrådingen fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Fiskeridirektoratet — Deltakelse i selfangst 2026 Dokumenterer at tilskuddet fortsatt finnes. Del saken Forslaget om å fjerne støtten ble ikke vedtatt I 2024 fremmet Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik (Venstre) et representantforslag med ordlyden: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst.» Dokument 8:152 S (2023–2024) Forslagsdelen. Fremmet av Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik (Venstre). Samme ordlyd ble senere fremmet som mindretallsforslag fra Venstre og MDG i Innst. 423 S. Ved alternativ votering mellom dette forslaget og komiteens innstilling ble innstillingen vedtatt med 94 mot 6 stemmer . Forslaget om å fjerne subsidiene ble dermed ikke vedtatt. Vedtak 820 sier at representantforslaget vedtas ikke. Tilskuddet eksisterer fortsatt. Voteringsoversikt — sak 98552 Alternativ votering 3a 19. juni 2024: 94 for innstillingen, 6 mot. Vedtak 820 Representantforslaget vedtas ikke. I behandlingen i 2024 viste næringskomiteen til departementets vurdering om at interessen både for fangsten og selprodukter hadde gått ned, og at tilskuddet de foregående årene hadde vært avgjørende for at rederier valgte å dra på fangst. Innst. 423 S (2023–2024) Avsnittet «Komiteens merknader». Regjeringens begrunnelse i 2024 Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) uttalte seg på vegne av regjeringen. Regjeringen la blant annet vekt på utnyttelse av kvotene, verdiskaping fra selprodukter, tradisjonell kunnskap og å opprettholde næringen mens markedet for selprodukter ble utviklet. Stortingsdebatten 19. juni 2024 — statsråd Marianne Sivertsen Næss Hovedinnlegg på vegne av regjeringen — ikke et separat Ap-partiinnlegg. Slik ble forslaget behandlet i 2024 April 2024 Representantforslag fremmes Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik (Venstre) fremmer Dokument 8:152 S med forslaget: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst.» Dokument 8:152 S (2023–2024) ↗ Forslagsdelen. 30. mai 2024 Næringskomiteen avgir innstilling Venstre og MDG fremmer mindretallsforslag om å fjerne subsidiene. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og SV sto bak komiteens tilråding om at representantforslaget ikke skulle vedtas. Komiteen viste til departementets vurdering om at interessen både for fangsten og selprodukter hadde gått ned, og at tilskuddet de foregående årene hadde vært avgjørende for at rederier valgte å dra på fangst. Innst. 423 S (2023–2024) ↗ Avsnittet «Komiteens tilråding»: tilrådingen fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Innst. 423 S (2023–2024) ↗ Avsnittet «Komiteens merknader»: komiteen viser til departementets vurdering om nedadgående interesse for fangsten og selprodukter, og at tilskuddet hadde vært avgjørende for at rederier valgte å dra på fangst. 19. juni 2024 Stortinget behandler saken Ved alternativ votering mellom mindretallsforslaget fra Venstre og MDG og komiteens innstilling ble innstillingen vedtatt med 94 mot 6 stemmer. Vedtak 820 sier at representantforslaget vedtas ikke. Voteringsoversikt for sak 98552 ↗ Alternativ votering 3a 19. juni 2024: 94 for innstillingen, 6 mot (forslag nr. 2 fra V og MDG). Vedtak 820 ↗ Representantforslaget vedtas ikke. Stortingets saksside ↗ Status: ferdigbehandlet. Vedtak i samsvar med innstillingen. 2025–2029 Venstre og MDG fastholder avvikling Venstre foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2025 å avvikle tilskuddet til selfangst (formulert som «Avvikle tilskudd til selfangst», med reduksjon på 1,5 millioner kroner). MDG har i arbeidsprogrammet for 2025–2029 programfestet å fjerne subsidiene til selfangst. Venstres alternative statsbudsjett 2025 ↗ Post under NFD: «Avvikle tilskudd til selfangst». MDGs arbeidsprogram 2025–2029 ↗ Punkt under dyrevelferd/jakt og fangst: «Fjerne subsidiene til selfangst …». 2026 Tilskuddet eksisterer fortsatt Fiskeridirektoratet opplyser at det er avsatt inntil 1,5 millioner kroner i tilskudd til kommersiell selfangst. Målet er at fartøy- og mottakssiden skal kunne skape størst mulig verdier basert på råstoff fra sel. Fartøy som mottar tilskudd må gjennomføre minst 35 fangstdøgn. Fiskeridirektoratet — Deltakelse i selfangst 2026 ↗ Publisert 13. februar 2026. Hovedkilde for dagens ordning (beløp, formål og 35 fangstdøgn). Nå Forslaget for 2027 Tilskuddet i statsbudsjettet 2026 er besluttet. Saken gjelder dyr følger hva regjeringen foreslår for 2027. Støtten ble ikke fjernet i 2024. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og SV sto bak tilrådingen om at forslaget ikke skulle vedtas, og begrunnelsene var ulike. Fiskeridirektoratet — Deltakelse i selfangst 2026 ↗ Dokumenterer tilskuddet i 2026. Innst. 423 S (2023–2024) ↗ Avsnittet «Komiteens tilråding»: tilrådingen fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Sist kontrollert: 27. september 2026 . Kilder Dokument 8:152 S (2023–2024) ↗ Representantforslag fra Bjørlo og Thorsvik om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst. Innst. 423 S (2023–2024) ↗ Mindretallsforslag fra Venstre og MDG; komiteens tilråding; departementets vurdering om fallende interesse gjengitt i komiteens merknader. Stortingsdebatten 19. juni 2024 ↗ Partiinnlegg (bl.a. Grotle, Nordlund, Fylkesnes) og statsrådens innlegg på vegne av regjeringen. Voteringsoversikt — sak 98552 ↗ Alternativ votering 19. juni 2024: 94 for innstillingen, 6 mot forslaget fra V og MDG. Vedtak 820 ↗ Representantforslaget vedtas ikke. Stortingets saksside 98552 ↗ Status: ferdigbehandlet. Fiskeridirektoratet — Deltakelse i selfangst 2026 ↗ Hovedkilde for dagens ordning: inntil 1,5 millioner kroner, formål og krav om minst 35 fangstdøgn. Publisert 13. februar 2026. Lovdata — Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2026 ↗ § 3: inntil 8 935 grønlandssel i Vesterisen. § 5: forbud mot fangst av diende unger. Senterpartiets alternative statsbudsjett 2026 ↗ Forslag om å styrke føringstilskuddet og øke tilskuddet til selfangst. Venstres alternative statsbudsjett 2025 ↗ «Avvikle tilskudd til selfangst.» MDGs arbeidsprogram 2025–2029 ↗ Programfestet: fjerne subsidiene til selfangst. Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/saker/selfangst-statsstotte Selfangst – regjeringen vil fjerne statsstøtten | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Til forsiden Selfangst · Statsstøtte Kan påvirkes nå Selfangst – regjeringen vil fjerne statsstøtten Regjeringen foreslår å avvikle støtten fra 2027. [1] Det er ikke et forslag om å forby selfangst. Dette kan du gjøre ↓ Siste utvikling 19. oktober 2026. Havforskningsinstituttet har svart Saken gjelder dyr om hva forskningen sier om dagens fangst av grønlandssel i Vestisen. Fiskebåt er bedt om å dokumentere hvilken forskning de viser til. [15] Illustrasjonsfoto: grønlandssel. Illustrasjon basert på foto: Brian Gratwicke / Wikimedia Commons , CC BY 2.0 . Bakgrunn fjernet; farger og raster bearbeidet; forskjøvet fargelag lagt til. Hva har skjedd? Begrunnelsen er vedvarende lav lønnsomhet og at færre har deltatt i fangsten av grønlandssel over tid. [1] I 2025 ble det utbetalt til sammen 1,5 millioner kroner i tilskudd, fordelt mellom ett fartøy og ett mottak. [2] Hva gjør statsstøtten? Ordningen er laget for å påvirke både om fartøy drar på fangst og hvor mange sel som blir fanget. I retningslinjene for 2026 står det at tilskuddet skal bidra til at «størst mulig del av totalkvoten tas». Et fartøy som deltar, kan få et fast grunntilskudd på 250 000 kroner. I tillegg fordeles en del av støtten etter antall fangede dyr. [3] Staten har også selv vurdert støtten som viktig for om fartøy drar på fangst. I 2024 skrev fiskeri- og havministeren at tilskuddet de siste årene hadde vært avgjørende for at rederier valgte å delta. [4] Ordningen er dermed innrettet både mot deltakelse i selfangsten og antall dyr som fanges. Vi kan ikke slå fast hvor mange færre sel som vil bli drept dersom tilskuddet avvikles. Fangsten varierer fra år til år og påvirkes også av andre forhold. Hva betyr fangsten for fiskebestandene? Sjøpattedyr spiser fisk. Havforskningsinstituttet skriver at de spiser 11 millioner tonn fisk i året i Nord-Atlanteren. [11] Hvor mye de spiser, sier ikke alene hvor mye mer fisk fiskeriene får hvis fangsten av sjøpattedyr øker. Havforskningsinstituttet har svart Saken gjelder dyr at studien fra 2026 ikke beregner effekten av dagens fangst av grønlandssel i Vestisen på kommersielle fiskebestander. Studien undersøker biomassen av sjøpattedyr samlet og de viktigste kommersielle fiskeslagene samlet i Norskehavet og Barentshavet. Resultatene kan ikke brukes som en beregning av effekten av dagens norske selfangst. [15] Studien er publisert av Planque og medforfattere. [12] Instituttet kjenner ikke studier som beregner effekten av dagens fangst av grønlandssel i Vestisen på kommersielle fiskebestander. Studien gir heller ikke støtte for at økt fangst av sjøpattedyr i seg selv vil gi mer fisk tilgjengelig for fiskeriet, gitt realistiske fangstuttak. [15] Effektestimatene er usikre. Effektene dempes også over tid gjennom kompenserende mekanismer i næringsnettet. [15] Havforskningsinstituttet tar ikke stilling til statsstøtten og har ikke vurdert Fiskebåts omtale. [15] Fiskebåt viser til «ny forskning fra Havforskningsinstituttet» og skriver at sjøpattedyr spiser rundt 11 millioner tonn fisk årlig i Nord-Atlanteren. [13] Verken artikkelen fra 14. oktober 2026 eller innspillet datert 13. oktober 2026 navngir studien. [13] [14] I innspillet krever Fiskebåt at myndighetene legger til rette for økt beskatning av sjøpattedyr «for å opprettholde en sunn økologisk balanse i havet.» [14] Vi vet ikke om de viser til studien fra 2026. Saken gjelder dyr har spurt Fiskebåt hvilken forskning de viser til, hva som er grunnlaget for påstanden om økologisk ubalanse, og hvilken dokumentasjon de har for effekten av dagens og økt selfangst. Vi har ikke fått svar. Det betyr ikke at slik dokumentasjon ikke finnes. Har det vært år uten støtte? I 2015 ble det ikke gitt tilskudd til selfangst. Ett fartøy dro likevel på fangst i Vestisen. [5] I 2016 ble det igjen satt av penger til selfangst: to millioner kroner til prosjekter som skulle øke lønnsomheten. [5] I 2017 var det satt av 2,5 millioner kroner til støtteordningen. [6] Historikken viser at selfangst kan fortsette uten statsstøtten. Den viser også at støtte kan komme tilbake etter å ha vært borte. Hvor står saken? Regjeringen la fram forslaget 7. oktober 2026. Stortinget har ikke vedtatt budsjettet ennå. [7] Denne delen av statsbudsjettet er fordelt til Næringskomiteen. Komiteens budsjetthøring er planlagt 21. og 22. oktober. [7] [8] Etter høringen skal Næringskomiteen behandle denne delen av budsjettet og legge fram sin anbefaling til Stortinget. Til slutt vedtar Stortinget om det skal settes av penger til selfangsttilskuddet i 2027. Dette skjer videre Forslaget om å avvikle statsstøtten til selfangst Gjennomført 7. oktober 2026 Regjeringens forslag Regjeringen foreslår å avvikle statsstøtten til selfangst fra 2027. Pågår 21.–22. oktober 2026 Budsjetthøring Næringskomiteen holder høring om statsbudsjettet. Frist 30. oktober 2026 kl. 12.00 Frist for skriftlige innspill Frist for å sende skriftlige innspill til næringskomiteen. Stortingets høring Kommende 8. desember 2026 Komiteens innstilling Planlagt dato for næringskomiteens innstilling. Kommende 14. desember 2026 Stortingets behandling Foreløpig dato for Stortingets behandling av budsjettet. Datoene står på Stortingets saksside. [7] Dette kan du gjøre Send høringsinnspill til Næringskomiteen Næringskomiteen tar imot skriftlige innspill. Fristen er 30. oktober 2026 kl. 12.00 . Et høringsinnspill går gjennom Stortingets formelle høringskanal. En e-post er direkte kontakt med et komitémedlem. Byggeren hjelper deg å velge begrunnelser og lage teksten. Den sender ikke innspillet. Du må selv lese gjennom teksten og sende den hos Stortinget. Bygg ditt innspill → Del saken Be om at statsstøtten avvikles + Hvis du ønsker at tilskuddet skal avvikles, kan du skrive til en representant i Næringskomiteen. Komiteen behandler denne delen av budsjettet før Stortinget vedtar det. Be representanten arbeide for avvikling og svare på hva partiet vil gjøre. Velg én representant. Tilpass teksten, og ta bare med det du selv står for. Representant Velg representant Rune Støstad, leder Trond Giske Ruth Mariann Hop Tobias Hangaard Linge, møter som representant for Åsmund Aukrust Solveig Vitanza Une Bastholm, første nestleder Bengt Rune Strifeldt, andre nestleder Tor André Johnsen Stig Even Lillestøl Marius Arion Nilsen Ingrid Fiskaa Geir Jørgensen Erlend Larsen Bård Ludvig Thorheim Geir Pollestad Harry Valderhaug Utkast Emne: Tilskuddet til selfangst i statsbudsjettet for 2027 Hei, Jeg ønsker at tilskuddet til selfangst avvikles fra 2027, slik regjeringen foreslår. Tilskuddsordningen skal bidra til at flere sel blir fanget. Jeg mener staten bør slutte å støtte dette økonomisk. Vil dere arbeide for at forslaget om avvikling blir stående gjennom budsjettbehandlingen? Med vennlig hilsen [Navnet ditt] Kopier utkast Åpne e-post når du har valgt representant Medlemmene står på Næringskomiteens side . E-postadressene er hentet fra Stortingets e-postliste . Får du et svar uten et tydelig standpunkt, kan du spørre om partiet vil støtte avvikling eller videreføring av tilskuddet. Venstre foreslo å fjerne støtten i 2024 I 2024 foreslo Venstre-representantene Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik at subsidiene til selfangst skulle fjernes. Under behandlingen i Stortinget fremmet Venstre og MDG forslaget sammen. [9] Forslaget fikk 6 stemmer. Næringskomiteens anbefaling om ikke å vedta det fikk 94 stemmer. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og SV sto bak denne anbefalingen. [9] Nå er det regjeringen som foreslår å avvikle tilskuddet. [1] Kilder [ 1 ] Statsbudsjettet 2027 – Selfangstnæringen Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet og begrunnelsen for det. [ 2 ] Prop. 1 S (2026–2027), Nærings- og fiskeridepartementet Utbetalingen på 1,5 millioner kroner til ett fartøy og ett mottak i 2025. [ 3 ] Fiskeridirektoratet – Retningslinjer for tilskudd til selfangstnæringen i 2026 Formålet med ordningen, grunntilskuddet og tilskuddet som fordeles etter antall fangede dyr. [ 4 ] Fiskeri- og havministerens svar til Næringskomiteen, 24. april 2024 Departementets vurdering av hvilken betydning støtten har for om rederier deltar i fangsten. [ 5 ] Prop. 1 S (2016–2017), Nærings- og fiskeridepartementet Om at det ikke ble gitt tilskudd til selfangst i 2015, at ett fartøy likevel dro på fangst, og at det ble satt av to millioner kroner til prosjekter i 2016. [ 6 ] Prop. 1 S (2017–2018), Nærings- og fiskeridepartementet Om 2,5 millioner kroner til ordningen i 2017. [ 7 ] Stortinget – Statsbudsjettet 2027, kapitler fordelt til Næringskomiteen Saksgang og dato for framleggelsen. [ 8 ] Stortinget – Budsjetthøringer høsten 2026 Datoene for Næringskomiteens budsjetthøring. [ 9 ] Stortinget – Representantforslag om å fjerne subsidiene til selfangst Forslaget fra Venstre, behandlingen i Næringskomiteen og partienes standpunkter. Se også Stortingets votering 19. juni 2024 . [ 10 ] Stortinget – Næringskomiteen Oversikt over komiteens medlemmer og partier. [ 11 ] Havforskningsinstituttet – omtale av studien fra 2026 Offentlig omtale av at sjøpattedyr spiser 11 millioner tonn fisk i året i Nord-Atlanteren. Artikkelen er ikke kilden til svaret om dagens fangst i Vestisen. [ 12 ] Planque m.fl., 2026 Studien om biomassen av sjøpattedyr samlet og de viktigste kommersielle fiskeslagene samlet i Norskehavet og Barentshavet. [ 13 ] Fiskebåt – artikkel 14. oktober 2026 Fiskebåts omtale av «ny forskning fra Havforskningsinstituttet» og påstanden om 11 millioner tonn fisk. Artikkelen navngir ikke studien. [ 14 ] Fiskebåt – innspill 13. oktober 2026 Avsnittet «Predasjon fra sjøpattedyr», inkludert kravet om økt beskatning av sjøpattedyr. Innspillet navngir ikke studien. [ 15 ] E-post fra Havforskningsinstituttet til Saken gjelder dyr Svar fra Geir Rudolfsen og John-André Henden. Svaret er ikke publisert som en nettside. Utdrag: «Vi er ikke kjent med studier som beregner effekten av dagens fangst av grønlandssel i Vestisen på kommersielle fiskebestander.» «Studien til Planque m.fl. gir ikke støtte for at økt fangst av sjøpattedyr i seg selv vil gi mer fisk tilgjengelig for fiskeriet, gitt realistiske fangstuttak.» Instituttet skriver også at studien ikke beregner effekten av dagens fangst av grønlandssel i Vestisen, at effektestimatene er usikre, og at effektene dempes over tid gjennom kompenserende mekanismer i næringsnettet. Instituttet tar ikke stilling til statsstøtten og har ikke vurdert Fiskebåts omtale. Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/innspill Bygg ditt eget innspill – Saken gjelder dyr Saken gjelder dyr . Til saken --- ## https://sakengjelderdyr.no/saker/ekorn Skal ekorn fortsatt kunne jaktes på? | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Til forsiden Ekorn · Jakt Åpent for innspill Skal ekorn fortsatt kunne jaktes på? Fire stortingsrepresentanter fra Miljøpartiet De Grønne har foreslått å avvikle ordinær ekornjakt i Norge. Stortinget skal ta stilling til om regjeringen skal bes om å endre jaktreglene. Siste utvikling Energi- og miljøkomiteen har åpnet for skriftlige innspill til forslaget. Innspill kan sendes fram til 2. november 2026 kl. 10.00. Illustrasjon basert på foto: lifeonwhite / Depositphotos . Bakgrunn fjernet; farger og raster bearbeidet; forskjøvet fargelag lagt til. Hva skal avgjøres? I dag er det tillatt å jakte på ekorn i hele Norge fra 1. november til 15. mars. Forslaget går ut på å fjerne ekorn fra listen over jaktbare arter og sørge for at det ikke fastsettes ny ordinær jakttid. Hvorfor er ekornjakt tillatt? Miljødirektoratet har begrunnet tillatelsen med at ekornbestanden tåler jakt, at jaktuttaket har liten innvirkning på det biologiske mangfoldet, og at jakten har verdi som tradisjon og rekreasjon. Artsdatabanken klassifiserer ekorn som livskraftig, men skriver at kunnskapen om bestandens status er svært dårlig. I november 2025 varslet klima- og miljøministeren at Miljødirektoratet ved neste gjennomgang av jakttidene skal legge større vekt på hensyn som taler mot jakt, særlig for arter som i liten grad brukes som ressurs. Sverige avviklet ordinær ekornjakt i 2001. I 2020 fant Naturvårdsverket ingen biologiske, økologiske eller juridiske hindringer for å åpne jakten igjen, men gikk ikke videre. Høringen ga ikke tilstrekkelig støtte, og direktoratet viste til liten nytte i form av kjøtt eller pels. Dette kan du gjøre Send innspill til Energi- og miljøkomiteen Du kan sende et skriftlig innspill om hvorfor ekorn bør tas ut av listen over jaktbare arter. Frist: 2. november 2026 kl. 10.00 Innspill Til Stortingets energi- og miljøkomité Dokument 8:10 S (2026–2027) – Forslag om å forby jakt på ekorn Jeg ber energi- og miljøkomiteen anbefale at Stortinget vedtar forslaget i Dokument 8:10 S (2026–2027), slik at ordinær jakt på ekorn avvikles. At ekornbestanden tåler jakt, er ikke i seg selv en tilstrekkelig begrunnelse for å tillate at ekorn blir drept. Bestandens tilstand sier noe om artens overlevelse, men ikke om interessene til dyrene som blir skutt. Dyrevelferdsloven § 3 slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdien for mennesker. Etter min vurdering bør dette også få betydning når det avgjøres hvilke begrunnelser som er tilstrekkelige for å tillate jakt. Ekorn har en egen interesse av å leve. Jeg mener denne interessen bør veie tyngre enn menneskers interesse av å jakte på ekorn for tradisjon og rekreasjon. Kopier innspill Kopiering sender ingenting. Innspillet må sendes i Stortingets skjema. Skriv høringsinnspill → Først sender du inn kontaktinformasjon. Lenken til innspillskjemaet kommer på e-post. Del saken Tidslinje 6. oktober 2026 Forslag fremmet Fire representanter fra MDG fremmer forslag om å avvikle ordinær ekornjakt. Videre behandling Komité og vedtak Stortingets komitébehandling og vedtak gjenstår. Sist kontrollert: 21. oktober 2026 . Kilder [1] Stortinget: Representantforslag om å forby jakt på ekorn – Dokument 8:10 S (2026–2027) ↗ Bakgrunn og forslag. [2] Stortinget: Saksgang og status ↗ Fremsatt 6. oktober 2026. Stortinget har mottatt forslaget. Komitébehandling er ikke gjennomført. [3] Stortinget: Klima- og miljøministerens svar om ekornjakt, 27. november 2025 ↗ Miljødirektoratets begrunnelse for jakten, og signalet om neste gjennomgang av jakttidene. [4] Artsdatabanken: Vurdering av ekorn, 2021 ↗ Konklusjonen: livskraftig, og at kunnskapsgrunnlaget om bestandsstatus er svært dårlig. [5] Naturvårdsverket: Forslag til jakttider, 2020 ↗ Avsnitt 39.1 «Ekorre», PDF-side 142. [6] Sveriges regjering: SFS 2001:450 – Avvikling av ordinær ekornjakt (2001) ↗ Kilden dokumenterer at ordinær ekornjakt ble avviklet i Sverige i 2001. [7] Stortinget: Skriftlig høring om forslaget om å forby jakt på ekorn ↗ Energi- og miljøkomiteen. Høringen er aktiv. Frist for skriftlige innspill 2. november 2026 kl. 10.00. Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/saker/wales-seler-harer Wales vurderer sterkere vern for seler og harer | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Til forsiden Seler og harer · Lovforslag Høringen er avsluttet · Avventer videre behandling Wales vurderer sterkere vern for seler og harer Wales vurderer å gjøre det ulovlig å forstyrre seler med vilje eller gjennom hensynsløs atferd. Regjeringen foreslår også å forby avliving og skade på harer fra 1. februar til 30. september, når harene yngler. Illustrasjon basert på foto av gråsel : phalder / Depositphotos . Bakgrunn fjernet; farger og raster bearbeidet; forskjøvet fargelag lagt til. Illustrasjon basert på foto av sørhare : JakubMrocek / Depositphotos . Bakgrunn fjernet; farger og raster bearbeidet; forskjøvet fargelag lagt til. Hva betyr forslagene for dyrene? Seler Seler er allerede beskyttet mot blant annet ulovlig avliving og skade, men Wales mangler et generelt forbud mot å forstyrre dem. Menneskelig aktivitet kan skremme seler bort fra hvilesteder, skille mødre fra ungene deres og påføre dyrene stress og skader. Regjeringen foreslår at forbudet skal gjelde overalt i Wales der seler oppholder seg, ikke bare på bestemte verneområder. Harer I Wales kan harer i dag lovlig skytes gjennom hele året, også når hunnene har unger som er avhengige av dem. Når en hare som dier blir drept, kan ungene bli etterlatt uten mat og omsorg. Forslaget vil innføre en lovfestet fredningsperiode fra 1. februar til 30. september. Det vil fremdeles være mulig å gi unntak og tillatelser i bestemte situasjoner. Hvordan disse avgrenses, var en del av høringen. Fristen er ute Høringen stengte 19. oktober 2026 kl. 24.00, walesisk tid. Den walisiske regjeringen skal gjennomgå innspillene og avgjøre om og hvordan forslagene skal følges opp med lovgivning. Del saken Hvorfor omtaler vi en sak fra Wales? Det som skjer i Wales, kan også få betydning utenfor landets grenser. Seal Research Trust og Born Free peker begge på at ny lovgivning i Wales kan bli et eksempel for tilsvarende beskyttelse i England. En lovendring i Wales vil ikke automatisk endre lovene i andre land. Men erfaringer og lovgivning fra ett land kan brukes som grunnlag for politiske krav i et annet. Kilder Welsh Government – Wild Animal Welfare White Paper ↗ Seal Research Trust – fullstendig høringssvar ↗ Born Free – Welsh Government consults on hare & seal protections ↗ Sist kontrollert: 14. oktober 2026 . Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/leder Brev om dyr | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Til forsiden Brev om dyr Brevene sier hva vi mener Brevene sier hva vi mener. Fakta og kilder kan sjekkes på samme måte som i resten av nettstedet. Hva er egenverdien verdt? 13. oktober 2026 Verdien er lovfestet. Livet er til min disposisjon. Jeg så såret. Jeg så ikke smerten. 8. oktober 2026 Jeg har sett bilder av oppdrettsfisk med åpne sår og ødelagte munner i årevis. Jeg har ikke reagert særlig sterkt. Hadde det vært en hund, tror jeg bildene ville blitt værende hos meg på en annen måte. Grisen venter på nye regler 25. september 2026 Reglene er over tjue år gamle. Mattilsynet sier de ikke lenger er i tråd med oppdatert kunnskap. I april 2025 ba Stortinget om endring snarest. Det er grisene som venter. Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/brev/hva-er-egenverdien-verdt Hva er egenverdien verdt? | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Brev om dyr Brev om dyr Hva er egenverdien verdt? Av Jørund Moltubakk, 13. oktober 2026 En frisk hund. Et menneske som skal på ferie. Hunden kan ha mange gode år foran seg. Mennesket vil gjerne slippe å finne noen som kan passe hunden. Etter norsk rett trenger ikke eieren noen særskilt begrunnelse for å få hunden avlivet. Det avgjørende er at avlivingen gjennomføres forsvarlig. [ 1 ] [ 2 ] I forarbeidene til dyrevelferdsloven står det rett ut: «Departementet mener det må være lovlig å avlive dyr uten at det skal foreligge særskilt begrunnelse for dette.» [ 2 ] Dette er den samme loven som sier: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.» [ 1 ] Jeg prøver å lese de to setningene sammen. Hunden har en verdi som er uavhengig av hva jeg får ut av den. Likevel kan jeg avslutte hele dens eksistens når det passer meg, uten å måtte forklare hvorfor det er nødvendig. Verdien er lovfestet. Livet er til min disposisjon. I 2016 ble en mann dømt til 90 dagers fengsel etter å ha bundet hunden Lukas til et betongrør og kastet ham fra en bro. Hunden druknet. [ 3 ] Høyesterett fremhevet at handlingen var egnet til å skape «smerte og alvorlig frykt». Retten viste også til lagmannsrettens konklusjon om at hunden hadde vært utsatt for «stressrespons, sterk frykt og smerte». Lidelsens omfang var sentralt i vurderingen av straffen. Dommen bidro til å skjerpe straffenivået for brudd på dyrevelferdsloven. [ 3 ] Eieren kunne ha fått hunden lovlig drept. Straffen gjaldt avlivingsmetoden. [ 3 ] På slakteriet brukes CO₂ til å bedøve griser. [ 8 ] Før grisene mister bevisstheten, kan gassen gi smerte, frykt og lufthunger. Dette er beskrevet av EUs eget organ for mattrygghet, EFSA. Belastningen kan oppstå ved ordinær bruk av metoden. Man trenger ikke en ansatt som gjør noe galt. [ 4 ] EU-kommisjonen forklarer at metoden fortsatt tillates til tross for de kjente velferdsproblemene. Praktiske og økonomiske hensyn inngår i begrunnelsen. Alternativer finnes, men er ikke alltid kommersielt levedyktige. [ 5 ] Kommersielt levedyktige. Det er et uttrykk det er verdt å stanse ved når vi diskuterer hvor mye lufthunger et dyr skal måtte tåle. Vi trenger ikke påstå at drukning og CO₂-bedøving gir nøyaktig samme opplevelse for å stille spørsmålet: Hvordan kan «stressrespons, sterk frykt og smerte» stå sentralt i begrunnelsen for 90 dagers fengsel i det ene tilfellet, mens smerte, frykt og lufthunger er rutinemessig drift i det andre? Dyrevelferdsloven sier også at dyr skal beskyttes mot «unødige påkjenninger og belastninger». [ 1 ] Ordet «unødige» har en voldsom arbeidsdag. Når belastningen skal vurderes, teller blant annet formålet mennesker har med å påføre den, og om handlingen er allment akseptert. Det står i lovens forarbeider og gjentas i dyrevelferdsmeldingen. [ 6 ] [ 7 ] Dermed er vår aksept med på å avgjøre hvilke belastninger dyret må tåle. At vi godtar å påføre dyr lidelse, blir en del av begrunnelsen for at lidelsen er tillatt. Det finnes reelle grenser i dyrevelferdsloven. Mennesker blir dømt for å skade og vanskjøtte dyr. Enkelte praksiser forbys. Det har betydning for dyrene som slipper. Men hver gang vi viser til en slik grense som bevis på hvor godt systemet beskytter, må vi også se på lidelsen som fortsetter med myndighetenes tillatelse. En dom mot én dyreeier sier ingenting i seg selv om hvor forsvarlig den godkjente produksjonen er. Vi kan straffe ham for å påføre hunden smerte og frykt. Samtidig godtar vi grisens smerte og frykt av praktiske og økonomiske hensyn. «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.» [ 1 ] Hvor er punktet der egenverdien stanser oss? Kilder [ 1 ] Dyrevelferdsloven, særlig §§ 3 og 12. Om dyrs egenverdi, unødige påkjenninger og belastninger og krav til avliving. ↗ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97 [ 2 ] Ot.prp. nr. 15 (2008–2009), punkt 2.2.10.4. Departementets uttalelse om at dyr kan avlives uten særskilt begrunnelse. ↗ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-15-2008-2009-/id537570/?ch=2 [ 3 ] Høyesterett, HR-2016-295-A, 8. februar 2016. Lukas-dommen. Se særlig avsnitt 35–36 om avlivingsmåten og lidelsen, og avsnitt 40–42 om straffen. ↗ https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2016/avgjorelser-februar-2016/sak-2015-1882-anonymisert.pdf [ 4 ] EFSA (2020): Welfare of pigs at slaughter. Om smerte, frykt og lufthunger ved CO₂-bedøving. Se særlig punkt 3.2.4.1 og 3.2.4.3. ↗ https://doi.org/10.2903/j.efsa.2020.6148 [ 5 ] EU-kommisjonen: Slaughter & Stunning. Se spørsmål 6, «Does the regulation ban some stunning methods?», om hvorfor metoden fortsatt tillates og alternativenes kommersielle levedyktighet. ↗ https://food.ec.europa.eu/animals/animal-welfare/eu-animal-welfare-legislation/slaughter-stunning_en [ 6 ] Ot.prp. nr. 15 (2008–2009), merknadene til § 3. Om betydningen av menneskets formål og allmenn aksept i vurderingen av «unødige» belastninger. ↗ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-15-2008-2009-/id537570/?ch=4 [ 7 ] Meld. St. 8 (2024–2025): Dyrevelferd, punkt 3.5.1. Om vurderingen av «unødige påkjenninger og belastninger». ↗ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-8-20242025/id3080297/?ch=3 [ 8 ] Meld. St. 8 (2024–2025): Dyrevelferd, punkt 6.2.5.8, Slakting. Beskriver bruk av CO₂ til bedøving av griser i Norge. ↗ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-8-20242025/id3080297/?ch=6 Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/leder/jeg-sa-saret Jeg så såret. Jeg så ikke smerten. | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Brev om dyr Brev om dyr Jeg så såret. Jeg så ikke smerten. 8. oktober 2026 Jeg har sett bilder av oppdrettsfisk med åpne sår og ødelagte munner i årevis. Jeg har ikke reagert særlig sterkt. Hadde det vært en hund, tror jeg bildene ville blitt værende hos meg på en annen måte. Likevel måtte jeg spørre: Gjør det vondt for fisken? Jeg visste allerede at forskningen gir god grunn til å regne fisk som smertefølende dyr. Men foran bildet av et sår inn til kjøttet begynte jeg likevel å lete etter en annen forklaring. Kanskje fisk tåler slikt. Kanskje det gjelder andre spilleregler for et dyr som kan fortsette å svømme med slike skader. Evnen til å overleve sier lite om hvor vondt det gjør underveis. En forskningsgjennomgang av skader hos oppdrettslaks vurderer vevsskader som sannsynlig smertefulle. Dype sår og skader på blant annet snute og øyne kan få alvorlige følger for fiskens velferd. [ 1 ] Det var først da jeg begynte å ta inn hva dette kunne bety for fisken, at jeg gråt. Jeg tror det var første gang jeg gråt for fisk. I 2025 ble 54,9 millioner oppdrettslaks rapportert døde i sjøfasen i Norge. Den beregnede årlige dødeligheten var 14,2 prosent, ned fra 15,4 prosent året før. Fisk som døde under oppdrett på land, kommer i tillegg. [ 2 ] Nedgangen er en forbedring. Omfanget er fortsatt voldsomt. Og dødstallet forteller oss ikke hvor mange av de overlevende som lever med sykdom, skader eller smerte. Vi kjenner flere av problemene. I Veterinærinstituttets spørreundersøkelse for 2025 rangerte fiskehelsepersonell skader ved håndteringskrevende avlusing høyest blant årsakene til dødelighet og redusert velferd hos laks i matfiskfasen. Behandlingen som skal fjerne lus, kan selv skade fisken. [ 2 ] Hvor mye skal en fisk måtte tåle før vi mener at måten vi holder den på, må endres? Forskning viser en sammenheng mellom hvor nært andre arter er beslektet med oss, og hvor lett vi føler empati med dem. [ 3 ] Jeg tror avstanden til fisken også gjør det lettere å godta belastningene som en del av matproduksjonen. I mitt eget tilfelle har jeg sett hvor langt kunnskap og medfølelse kan stå fra hverandre. Det bør bekymre oss når vi skal bestemme hvilke liv dyr får leve. Hvis beskyttelsen avhenger av vår umiddelbare reaksjon, blir dyr vi strever med å forstå, dårlig stilt. Stortinget har bedt regjeringen arbeide med tiltak for å få dødeligheten ned mot fem prosent. Regjeringen har presisert at selve prosentmålet ikke skal bli et krav i regelverket. [ 4 – 5 ] Et av virkemidlene regjeringen har varslet, er en avgift på fisk som dør eller går tapt. Den skal gjøre det mer lønnsomt å forebygge tapene. Regjeringen tok sikte på innføring fra 1. januar 2027. Nå er avgiften utsatt fordi utredningen tar lengre tid. Ingen ny innføringsdato er oppgitt. Andre tiltak er også under arbeid. [ 6 – 8 ] Jeg mener at omfanget krever en tydeligere forpliktelse: Hva skal gjennomføres, når skal det skje, og hvordan skal myndighetene følge opp dersom dødeligheten forblir høy? Jeg måtte spørre om fisken hadde vondt. Det spørsmålet vil jeg fortsette å stille. Men min vanskelighet med å forestille meg smerten bør ikke gjøre terskelen høyere for å gripe inn. Departementet tar imot innspill om den videre reguleringen av oppdrett. På sakssiden finner du bakgrunnen og hvordan du kan be om tydeligere krav til å forebygge sykdom, skader og høy dødelighet. [ 9 ] Se saken om oppdrettsfisk → Kilder [1] Stien mfl. (2025): Reviewing the Severity of Handling-Induced Injuries in the LAKSVEL Protocol for Salmon Welfare ↗ Forskningsgjennomgang og vurdering av velferdskonsekvenser; særlig 3.2.8–3.2.10. Ingen direkte måling av subjektiv smerteintensitet. [2] Veterinærinstituttet: Fiskehelserapporten 2025 ↗ Presentasjon av tall og årsaker. Årlig dødelighetsrisiko gjelder laks i sjøfasen. Tabell 2.4.1. Rangeringen av avlusingsskader kommer fra spørreundersøkelsen blant fiskehelsepersonell. Veterinærinstituttet oppgir 54,9 millioner i tabell 2.4.1 og i nyhetsomtalene 5. februar og 11. mars 2026. Sammendraget og brødteksten i Fiskehelserapporten 2025 oppgir 54,8 millioner for samme kategori. Avviket er ikke forklart i rapporten. Her bruker vi tabellens tall. [3] Miralles, Raymond og Lecointre (2019): Empathy and compassion toward other species decrease with evolutionary divergence time ↗ Sammenheng i en nettundersøkelse. Den etterfølgende vurderingen av aksept er brevskriverens argument, ikke et funn om norsk politikk. [4] Stortingets vedtak 1052 ↗ [5] Dyrevelferdsmeldingen ↗ Kapittel 7, «Overordnet målsetting» under akvatiske produksjonsdyr. [6] Prop. 1 LS (2025–2026) ↗ Kapittel 26 «Avgift på tapt fisk». [7] Prop. 1 LS (2026–2027) ↗ Punkt 19.2.7. Utsettelse; et eventuelt forslag skal på høring. [8] Prop. 1 S (2026–2027), Nærings- og fiskeridepartementet ↗ Oppfølging av vedtak 1052. Avgiftsutredning og foreslåtte krav om kontinuerlig forbedring. [9] Departementets åpne innspillskanal ↗ Kontrollert 8. oktober 2026. Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- ## https://sakengjelderdyr.no/leder/grisen-venter-pa-nye-regler Grisen venter på nye regler | Saken gjelder dyr Hopp til innhold Saken gjelder dyr . Saker Påvirk Om siden Brev om dyr Kontakt Arkiv ← Brev om dyr Brev om dyr Grisen venter på nye regler 25. september 2026 Det er noe merkelig ved å lese Mattilsynets veileder om hold av griser. Der står det at griser har behov for å rote med trynet i underlaget. De trenger plass til å bevege seg og utøve normal atferd. De skal kunne hvile på en bekvem liggeplass. Mattilsynets veileder om hold av griser Punkt 1.3 «Ta hensyn til grisenes behov», punkt 13.2 «Gjør det bekvemt for grisene ved hjelp av strø eller annet underlag» og punkt 16.1 «Dekk dyras behov for bevegelse, og ikke begrens levemiljøet unødvendig». Søk etter overskriftene — direkte kapittellenker lander ofte feil. Så kommer en bemerkelsesverdig opplysning: Forskriften som bestemmer minimumskravene til grisenes levemiljø, er over tjue år gammel. Mattilsynet skriver at reglene ikke lenger er i tråd med oppdatert kunnskap om dyrevelferd. Mattilsynets veileder om hold av griser Punkt 11.2, under «Planlegg godt hvis du skal bygge nytt fjøs eller ominnrede fjøset». Det er altså ikke først og fremst mangel på kunnskap som er problemet. Vi vet mer om hva grisen trenger enn det regelverket krever at vi gir den. Stortinget har også erkjent dette. I april 2025 ba Stortinget regjeringen «snarest» gjennomgå og endre forskriften om hold av svin. Målet er blant annet økte krav til areal, mykt underlag og bedre miljøberikelse. Vedtak 563 · Sak 101263 Votering 10. april 2025. Nå har det gått halvannet år. Regjeringen arbeider fortsatt med oppfølgingen. Skriftlig spørsmål qnid 116157 Besvart 17. mars 2026. Det finnes gode grunner til at regelverk ikke endres over natten. Nye krav må utredes. Konsekvenser må vurderes. Men også ventetiden har konsekvenser. Bønder som skal bygge nytt eller oppgradere driftsbygninger, trenger å vite hvilke krav de skal investere etter. Og for hver dag de gamle minimumskravene består, lever grisene etter minimumsregler Mattilsynet selv sier ikke lenger er i tråd med oppdatert kunnskap om dyrevelferd. Den kostnaden står ikke på statsbudsjettet. Den bæres av grisene som lever hele livet sitt mens vi utreder hvordan framtidens grisehold skal se ut. Det er lett å gjøre dette til en diskusjon om landbruket. Om økonomi, investeringer, konkurransekraft og hvor raskt næringen kan omstille seg. Alt dette er reelle hensyn. Men midt i diskusjonen finnes et dyr. Grisen vet ingenting om forskrifter eller stortingsvedtak. Den vet bare hvordan underlaget kjennes når den legger seg. Om den har plass til å bevege seg. Om det finnes noe å undersøke og rote i. Dette er ikke behov vi har funnet på fordi vi synes synd på grisen. Mattilsynet beskriver selv roteatferd, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd som behov levemiljøet skal ivareta. Mattilsynets veileder om hold av griser Punkt 10 «Hold grisene i et godt levemiljø», punkt 1.3 og punkt 14.2 «Gi alle grisene nok og riktig aktivitets- og rotemateriale». Når bedre dyrevelferd krever mer plass, bedre underlag eller ombygging, koster det penger. Men hvis vi lar være å stille krav fordi forbedringene har en økonomisk kostnad, betyr ikke det at kostnaden forsvinner. Noe av den flyttes fra oss til dyret. Vi mennesker har bestemt nesten alt ved livet til en gris i norsk matproduksjon. Vi bestemmer hvor den skal bo, hva den skal spise, hvor mye plass den får og når livet skal avsluttes. Da bør det minste vi kan kreve av oss selv være at kunnskapen om dyrets behov faktisk får konsekvenser for livet vi gir det. Stortinget har allerede bedt regjeringen endre reglene. Vedtak 563 Sak 101263. Nå bør «snarest» få en praktisk betydning. Grisen lever ikke i framtidens driftssystem. Den lever her nå. Grisen lever nå. Sakssiden sier hva du kan gjøre. Reglene for hold av griser er fortsatt under politisk oppfølging. På sakssiden forklarer vi hva som har skjedd, hvor saken står og hva du kan gjøre. Se saken om regelverket for griser → Kilder Mattilsynets veileder om hold av griser ↗ Punkt 1.3, 10, 11.2, 13.2, 14.2 og 16.1. Søk etter overskriftene — direkte kapittellenker lander ofte feil. Vedtak 563 ↗ Sak 101263. Sak 101263 ↗ Votering 10. april 2025. Une Bastholms spørsmål og statsrådens svar ↗ Offentlig skriftlig spørsmål (qnid 116157), besvart 17. mars 2026. Saken gjelder dyr . Det er de som må leve med vedtaket. 2026 · Kontakt --- Oversikt: https://sakengjelderdyr.no/llms.txt Sitemap: https://sakengjelderdyr.no/sitemap.xml